Gå til hovedinnhold

vannhull i atacama

Å pakke med seg badebukse når man blir sendt til Atacama-ørkenen på jobb er i overkant optimistisk. Selvom badetemperaturen sikkert ville vært forholdsvis god, er det hakket verre å finne badeplasser. Det vannet som eksisterer ser ut til å bli brukt på druer...

Jeg har anskaffet meg solkrem med faktor 50+. Håpet er at det skal holde de verste UV strålene borte, slik at jeg ikke får skille fra t-skjorten til julaften...

Kommentarer

Oddrun sa…
T-skjorteskille? Må du ikke ha på deg sånn kjeledress som de på bildet? Håper du husker å bruke solbrillene..
Gjermund sa…
Nei, jeg er å regne som ekspert for tiden, så jeg får lov å bruke skrutrekker og tang uten kjeledress, sålenge jeg har på hjelm, vernesko og vernebriller (om jeg faktisk burde hatt på kjeledress er ett annet spørsmål).

Populære innlegg fra denne bloggen

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...

østentorøysa - fredrikstads høyeste punkt

Østentorøysa i Fredriksstad ble den 10. offisielle kommunetoppen, og den ble besteget med sykkel i godt Østfoldvær. Turen startet på Greåker, noe som strengt tatt ikke er nødvendig, men veldig praktisk når det er der man befinner seg i utgangspunktet. Fulgte asfaltvei inntil det kom en vei til venstre som heter Vikanetoppen. Denne veien fulgte jeg inntil det var en sti til venstre igjen. Trodde i utgangspunktet at denne veien skulle føre direkte til toppen, men der tok jeg feil, og måtte gå etter GPS gjennom kratt og kjerr for å finne betongelementene som definerer det høyeste punktet. På vei tilbake fant man den stien som man i utgangspunktet hadde tenkt å bruke opp på toppen, men måtte gå gjennom en hage for å komme ut på veien igjen. I tillegg til meg, var det det også mygg på det høyeste punktet i Fredrikstad. Fakta fra GPS'en: 44,4 km (510 høydemeter) - 65 min fram - 50 min tilbake - 10 min leting etter toppen - og grunnen til at det gikk raskere å sykle tilbake enn å ...

altius!

Forbedring/forverring sammenlignet med 2006. Da er konklusjonen fra 10-kampanalysen klar, og resultatene er oppløftene! Samlet sett er jeg på en oppadgående kurve... se bare den positive endringen i høyde...