Parkerte bilen ved en motorcrossbane i nærheten av Sør-Heggdal, og startet turen med å følge skiltingen mot Opstadhornet. Den nederste delen av turen gikk på en kjerrevei, som etterhvert gikk over til å bli en sti. På veien møtte jeg en mann som kom nedover. Han fortalte at han hadde planlagt å gå opp på Opstadhornet, men skyene hadde hengt lavt og han var blitt skremt ned igjen av regnværet. På en lokal dialekt påsto han at det ikke kom til å bli noen forbedringer i været de neste timene. Jeg svarte at litt regnvær sjeldent hadde stoppet meg, og fortsatte oppover. Jeg tok allikevel mine forholdsregler og spiste opp matpakken min slik at jeg kunne putte lommebok og mobiltelefon i plastikkposen som hadde inneholdt to doble brødskiver med syltetøy og en dobbel med kaviar. Over skoggrensen var det grått og stien forsvant mer eller mindre over myrene. Et sted lå det et skilt med Opstadhornet på bakken, og avhengig av hvordan man stilte det opp, pekte det enten til høyre eller til venstre for å komme opp på hornet. Jeg hadde planlagt å bruke kartet på GPS'en for å finne veien opp i tåka, men en formateringsfeil gjorde at GPS-kartet ikke ville åpne. Jeg tror uansett at jeg greide å velge sånn cirka beste vei opp, for tiltross for den lokale mannens advarsler om regn og mer regn, så begynte det å lysne når jeg kom høyere opp. På toppen var det selvfølgelig en turbok man kunne skrive seg inn i. Nedover valgte jeg å følge Kjerringryggane, og jeg kunne se en diger sprekk i fjellet som har påvirket beslutningene om hvor et sykehus i Molde kan bli bygd i tilfelle hele fjellsiden skal rase ut og lage tsunami i fjorden.
Fakta fra GPS'en: 10.0 km (724 hm), 1t 18 min opp, 1t 12min ned, 2t 37min tilsammen.
Kommentarer