Vi kjørte til Espestøl og stoppet bilen på snuplassen der. To raggete geiter kom for å si ifra at parkeringsplassen ikke var ment brukt til parkering, men R. ble igjen for å passe på sovende barn og om nødvendig flytte bilen. Jeg småjogget videre på ganske nylig brøytet vei til jeg var rett sør for toppen. Derifra ble det vassing og kaving i snø til knærne forbi en hytte og opp til toppen. For å forsere en bekk måtte jeg balansere over en liten demning, og etter den ble det litt klatring i snøen opp en liten skrent. Ingen spesiell utsikt å snakke om fra Kristiansand høyeste topp. Turen ned fra toppunktet gikk selvfølgelig raskere da det nå var tråkket spor og det bare var å ake ned de bratteste partiene.
Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...
Kommentarer