Pappa pakket sekker og poser med polvotter og gummistøvler inn i bilen. Alt som mamma dagene i forveien hadde gjort klart ble krysset av og sjekket inn for en ukes ferie til noen forblåste øyer utenfor Skottlands vestkyst. Bare pappas allværsjakke ble hengende på en knagg i gangen, for det var tross alt ikke bruk for den i en varm bil på vei til flyplassen. Hvordan skal dette gå? Følg med, følg med....
Fredag - Fasten your seatbelt! Vi går inn for mellomlanding i Glasgow og skal på Holiday Inn hotell-til-hotell tur. Med oppakning for en uke krysser vi strie veier og i lyset fra tusen lyktestolper navigerer vi oss etterhvert fram til riktig hotell. Stuptrøtte kaster vi oss ned i senga, leser 2 og en halv Thomas Toget bok og sovner.
Lørdag - Reisen til de ytre Hebridene fortsetter i strålende solskinn, i et propellfly, over skyene. Flyet dumper etterhvert ned på flystripa på Benbecula, der vi får nøyaktig 5 minutter på å finne leiebilen, en Peugeot. Siden øygruppas eneste bilforhandler er Peugeot, og fordi instruksjonen sa at bilen stod til venstre for flyplassen, men ikke om det var når man kom til eller fra, bruker vi mer enn vår tilmålte tid og får nærkontakt med første regnskur. I søkkvåt tilstand skjønner vi nå at her kan man ikke nøle. Vi åpner døra på nærmeste bil, og ikke overraskende står nøklene i tenningen. Med den kjører vi til et feriehus som kan ligne beskrivelsen fra Internett, og ikke overraskende ligger nøklene under dørmatta. Nå nøler vi ikke, vi pakker ut og flytter inn.
Søndag - Vi titter ut av vinduet, og sannelig ser det ut til å bli en fin dag. Blå himmel og titter man nøye nok etter kan man også se skygger som leker seg utenfor kjøkkenvinduet. (Her var det fristende å skrive at sola sendte sine varme stråler inn gjennom kjøkkenvinduet , men det hadde ikke gått gjennom faktasjekken siden kjøkkenet ligger på vestsiden av huset). Vi skynder oss med å få uteklærne på, går ut, og blir blåst inn igjen. Ved neste forsøk er vi bedre forberedt, lener overkroppen litt lengre forover og finner balansen. Så gjør vi sånne ting som man kan gjøre på en øy; titter på at ferga kommer inn, teller hvor mange bobiler som er på den, plukker opp søppel etter turistene og selvfølgelig går opp på dagens øys høyeste punkt.
Mandag - Det tar bare to dager før gamle-tante Rana som vi har kommet for å besøke ikke lengre greier å motstå det uuttalte, men likefullt harde presset, og tilbyr seg å passe på de to minste, så de to største kan prøve seg på guidebokas lengste fottur, South Uist egen "Heute Route". Matpakker blir smurt, transport blir arrangert og kart, kompass og GPS blir funnet fram. Det blir en tur med vinden i ryggen, vinden i fleisen, vind fra siden, og ved en og annen anledning er man også i le for vinden. I en liten periode er det vind og hagl. Den eneste måten å komme seg framover på da var å gå baklengs. Vi snudde ryggen til og håpet på bedre vær, og ganske riktig, 5 min senere skinte sola igjen. Av fire på ferie kom to stykk seg på tre topper denne dagen; Techla, Beinn Mohr og...
Tirsdag - Etter noen dager uten Internett forbindelse blir abstinensene for sterke og turen går til det lokale skolebiblioteket som kan friste med to maskiner koblet opp mot verdensveven. Samtidig som siste nytt utenfra blir lastet ned, tramper den lokale barnehagen inn og gjør store øyne når de får se at årets første turister har ankommet. Det blir sagt noen ord på et språk vi ikke forstår, men ut ifra tittelene på bøkene i biblioteket kan det identifiseres som gallisk, og alle finner en plass å sitte for dagens høytlesningsstund. I boka som blir lest får vi høre om alt det rare som finnes i et bibliotek. Så blir det sagt noe på gallisk,og like fort som barnehagebarna har kommet inn, har de stilt seg opp på to rekker og marsjert ut igjen.
Onsdag - Vi våkner opp til vind og ruskevær og værmeldingen tyder ikke på at det skal bli noen endring med det aller første. Etter å bygd lego, tatt ifra hverandre og satt sammen igjen de samme klossene nok ganger trenger vi en liten utflukt. Vi setter oss i bilen og kjører en tur. Vi har fått høre at det gjelder å tilpasse farten til møtende biler, sånn at man får til en smidig passering på de mange møteplassene som er. Vi prøver så godt vi kan, men leiebilen vi har må tydeligvis være beryktet for alle lokale sjåfører kjører inn på siden med god margin.
Torsdag - Det blåser fortsatt godt rundt husveggene, så vi drar likesågodt til South-Uist eneste lille skog. Det er en liten samling av trær fint plantet på rekke og rad. I tretoppene har noen hegrer bygd reir. Vi finner en passe lun plass å spise lunsj, og så litt kake, også går vi en liten tur. På kvelden stilner vinden...
Fredag - De ytre Hebridene viser seg i all sin prakt. Det er sol fra blå himmel, vindstille og nesten bølgeblikk. Det er lavvann, og vi kan gå langt utover på fin strand med krystallklart vann. Noen sauer breker, det kommer litt sand i brødskivene men hva gjør vel det når dagen allikevel er så fin? Vi bruker hele dagen utendørs, blir solbrente og trøtte, og har hatt en enestående fin ferie.
Lørdag - Vi må si hadet bra til South-Uist, til hundevalper og vind og vær og hytte og leiebil.
Fredag - Fasten your seatbelt! Vi går inn for mellomlanding i Glasgow og skal på Holiday Inn hotell-til-hotell tur. Med oppakning for en uke krysser vi strie veier og i lyset fra tusen lyktestolper navigerer vi oss etterhvert fram til riktig hotell. Stuptrøtte kaster vi oss ned i senga, leser 2 og en halv Thomas Toget bok og sovner.
Lørdag - Reisen til de ytre Hebridene fortsetter i strålende solskinn, i et propellfly, over skyene. Flyet dumper etterhvert ned på flystripa på Benbecula, der vi får nøyaktig 5 minutter på å finne leiebilen, en Peugeot. Siden øygruppas eneste bilforhandler er Peugeot, og fordi instruksjonen sa at bilen stod til venstre for flyplassen, men ikke om det var når man kom til eller fra, bruker vi mer enn vår tilmålte tid og får nærkontakt med første regnskur. I søkkvåt tilstand skjønner vi nå at her kan man ikke nøle. Vi åpner døra på nærmeste bil, og ikke overraskende står nøklene i tenningen. Med den kjører vi til et feriehus som kan ligne beskrivelsen fra Internett, og ikke overraskende ligger nøklene under dørmatta. Nå nøler vi ikke, vi pakker ut og flytter inn.
Søndag - Vi titter ut av vinduet, og sannelig ser det ut til å bli en fin dag. Blå himmel og titter man nøye nok etter kan man også se skygger som leker seg utenfor kjøkkenvinduet. (Her var det fristende å skrive at sola sendte sine varme stråler inn gjennom kjøkkenvinduet , men det hadde ikke gått gjennom faktasjekken siden kjøkkenet ligger på vestsiden av huset). Vi skynder oss med å få uteklærne på, går ut, og blir blåst inn igjen. Ved neste forsøk er vi bedre forberedt, lener overkroppen litt lengre forover og finner balansen. Så gjør vi sånne ting som man kan gjøre på en øy; titter på at ferga kommer inn, teller hvor mange bobiler som er på den, plukker opp søppel etter turistene og selvfølgelig går opp på dagens øys høyeste punkt.
Mandag - Det tar bare to dager før gamle-tante Rana som vi har kommet for å besøke ikke lengre greier å motstå det uuttalte, men likefullt harde presset, og tilbyr seg å passe på de to minste, så de to største kan prøve seg på guidebokas lengste fottur, South Uist egen "Heute Route". Matpakker blir smurt, transport blir arrangert og kart, kompass og GPS blir funnet fram. Det blir en tur med vinden i ryggen, vinden i fleisen, vind fra siden, og ved en og annen anledning er man også i le for vinden. I en liten periode er det vind og hagl. Den eneste måten å komme seg framover på da var å gå baklengs. Vi snudde ryggen til og håpet på bedre vær, og ganske riktig, 5 min senere skinte sola igjen. Av fire på ferie kom to stykk seg på tre topper denne dagen; Techla, Beinn Mohr og...
Tirsdag - Etter noen dager uten Internett forbindelse blir abstinensene for sterke og turen går til det lokale skolebiblioteket som kan friste med to maskiner koblet opp mot verdensveven. Samtidig som siste nytt utenfra blir lastet ned, tramper den lokale barnehagen inn og gjør store øyne når de får se at årets første turister har ankommet. Det blir sagt noen ord på et språk vi ikke forstår, men ut ifra tittelene på bøkene i biblioteket kan det identifiseres som gallisk, og alle finner en plass å sitte for dagens høytlesningsstund. I boka som blir lest får vi høre om alt det rare som finnes i et bibliotek. Så blir det sagt noe på gallisk,og like fort som barnehagebarna har kommet inn, har de stilt seg opp på to rekker og marsjert ut igjen.
Onsdag - Vi våkner opp til vind og ruskevær og værmeldingen tyder ikke på at det skal bli noen endring med det aller første. Etter å bygd lego, tatt ifra hverandre og satt sammen igjen de samme klossene nok ganger trenger vi en liten utflukt. Vi setter oss i bilen og kjører en tur. Vi har fått høre at det gjelder å tilpasse farten til møtende biler, sånn at man får til en smidig passering på de mange møteplassene som er. Vi prøver så godt vi kan, men leiebilen vi har må tydeligvis være beryktet for alle lokale sjåfører kjører inn på siden med god margin.
Torsdag - Det blåser fortsatt godt rundt husveggene, så vi drar likesågodt til South-Uist eneste lille skog. Det er en liten samling av trær fint plantet på rekke og rad. I tretoppene har noen hegrer bygd reir. Vi finner en passe lun plass å spise lunsj, og så litt kake, også går vi en liten tur. På kvelden stilner vinden...
Fredag - De ytre Hebridene viser seg i all sin prakt. Det er sol fra blå himmel, vindstille og nesten bølgeblikk. Det er lavvann, og vi kan gå langt utover på fin strand med krystallklart vann. Noen sauer breker, det kommer litt sand i brødskivene men hva gjør vel det når dagen allikevel er så fin? Vi bruker hele dagen utendørs, blir solbrente og trøtte, og har hatt en enestående fin ferie.
Lørdag - Vi må si hadet bra til South-Uist, til hundevalper og vind og vær og hytte og leiebil.
Kommentarer