Gå til hovedinnhold

GRIS - Dag 12-19

 Ekspedisjon dag 1

Turen startet fra hyttecampen i Pupik, vest på Ammassalik Ø, til camp 1. På første etappen hadde vi heiagjeng som gikk tilbake til Pupik etter å ha konstatert at vi fant den første teltplassen. Underveis fant vi noe restene av det som må ha vært et småfly som har landet litt vel hardt. Ivrige som vi var ble det to ekstra turer uten sekk fra teltplassen, både opp til avmerket utsiktspunkt og en separat klyvetur til småtoppene rundt teltplassen. 


Ekspedisjon dag 2

Startet med en bratt oppoverbakke med mye stein. Måtte velge mellom å koke i myggsikre klær, eller bli spist opp av mygg i finvær. Spiste lunch ved en brearm fra Mittivakkat isbreen som var lett å snill å komme oppå. Dalen åpnet seg opp med noen elvekrysninger. Fant en utmerket teltplass med utsikt over Grønland, og den var uten mygg! I tillegg var det en snøfonn å leke på for de som ville det og alle spilte Bums.


Ekspedisjon dag 3

Nok en dag med supert vær. Mye fluer i starten, krysset en bred flat elvedal barbeint. Kom etterhvert til kupert morenelandskap som var vanskeligere å navigere gjennom. Tok en strategisk beslutning om å ta tidligere kveld enn det som var planlagt i utgangspunktet. Det skulle senere vise seg å være en helt riktig avgjørelse. Før middag ble det et bad med hodet under og 4 svømmetak. Etter en pose med Chicken Tikka og sjokolade mousse kastet vi stein på en snøfonn og spilte mer "Bums" i teltet.


Ekspedisjon dag 4

Vi er griseheldige med været, fortsatt ikke en sky på himmelen, men heller ikke så mye vind. Det liker myggen og knotten godt. Finner en rute ned en elvedal som inkluderer litt snøfonner. Siste 500 meter til Sermiliksstasjonen er i rutebeskrivelsen beskrevet som kun for erfarne fjellfolk og at de må passe godt på bagasjen slik at den ikke triller i sjøen. Etter lunch er det en kald elvekrysninger, men vi finner et par vadere i en kasse ved den anbefalte vadeplassen, og alle kommer seg over. De siste 200 høydemeterne tærer på kreftene, men vi finner tilslutt en fin teltplass med suveren utsikt. Ny runde med Bums.


Ekspedisjon dag 5

Hviledag - hvilket betyr topptur uten tung sekk. Simon melder seg frivillig til å være med. Vi finner en vei opp, der det er et parti som de fleste ikke har veldig lyst til å gå ned. Utsikten på toppen er upåklagelig. Om det var endel titting på skotuppen på vei opp, går nedturen etter en litt annen rute som en lek. Masse snøfonner å skli på, og vi finner en snøfonn både for slalåm og quarter-pipe. Tilbake i basecamp har Astrid badet og alle er i form til to runder Bums. 


Ekspedisjon dag 6

Et nytt skritt nærmere Tasilaq, og vi begynner å se en sti for første gang på lenge. Til tross for en hviledag begynner det å bli noen slitne føtter, samt to par sko som også har sett sine beste dager. Nedoverbakke går veldig fint, men et par ganske bratte stigninger tærer litt på motivasjonen. Det gjør det litt morsommere at den ene går over en snøfonn. Utsendte speidere finner en campingplass med en egen øy for Bums-spilling. Jeg tar en tur opp nærmeste lille topp for å se hvor mine første 41-år dager skal bli tilbrakt. Været er fortsatt suverent!


Ekspedisjon dag 7

Det ble bursdagskake til frokost bestående av havregrøt med marsipanlokk og ekstra raus porsjon med kanel og rosiner. 

Etter en bitteliten stigning i starten av etappen kom en lang nedoverbakke, og så viet dalen seg ut og resten av dagen gikk vi på stranda langs vannet. Ved enden av vannet møtte vi bestefar som hadde fulgt oss fra motsatt side av vannet i lang tid, og serverte sjokoladekjeks fra Tasiilaq til alle. Som normalt ble dagen avsluttet med en runde Bums der presidenten ble degradert til vise-president på bursdagen sin. 


Ekspedisjon dag 8

Siste dag på ekspedisjon, og første dag på turen som vi ikke våknet opp til solskinn. Mengdeberegningen på havregrøt var ganske perfekt, kun en liten slant av gryn, sirup og kanel var igjen etter at frokosten var fortært. Kilometerne inn til Tasiilaq ble lange for noen slitne føtter, og det hjalp kanskje ikke på at andre gledet seg til å komme fram og gjerne ønsket at det skulle gå raskere... Men når cola-boksen kom på bordet, og turen skulle oppsummeres var det ingen som helst tvil om at det hadde vært en suveren tur!

Kommentarer

Anonym sa…
Du er en bra dommer

Populære innlegg fra denne bloggen

forbrukertest: sliping av skøyter

Denne uken har EBC testet kundeservicen for sliping av skøyter på Tillermyra. Første stopp var XXL. Av gammel vane kontaktet jeg først verkstedet der slipemaskinen står, etter å ha tråkket meg rundt hele butikken. Tilbake til start, var beskjeden fra verkstedet. Du må kontakte sportsavdelingen for å få rekvisisjon for å komme hit. Jeg fant en snarvei tilbake til sportsavdelingen, men tilbake der påstod de at slipemaskinen -kanskje- var ødelagt denne dagen, og at nærmeste funksjonelle slipemaskin var XXL på Lade. Så langt kan det vel ikke være til en annen slipemaskin, tenkte jeg og kjørte til G-Sport i nabobygget. G-Sport skal få en pluss for at de var ærlige. "Vi har slipemaskin, men den er så dårlig at vi anbefaler kundene våre å gå til XXL", var meldingen jeg fikk der. Da jeg fortalte at slipemaskinen på XXL var ødelagt, var de såpass hjelpsomme at de foreslo å prøve Intersport eller OBS-Sport. Jeg valgte å fortsette til  Intersport. På Intersport ble jeg henvist til den

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta

GRIS - Dag 20

Tilbake på teltplassen i Taliisaq, og igjen kunne vi høre hundene ule og helikoptere ta av fra helipaden. På kvelden var det også harpunert en spekkhogger så da var det ekstra liv. Programmet for dagen var å betale kreditorene for bruk av campingplassen, båtturer og diverse andre ting. Eieren av campingplassen virket direkte overrasket over å få en bunke penger på bordet, mens turfikser Lars ikke hadde noe Excel-ark over hvulke tjenester han hadde fikset. Vi luktet vel heller ikke så godt, så det ble en badetur til nærmeste ferskvann med full kroppsvask for alle. Simon plasket rundt i vannet i 10 minutter minst, så han ble ordentlig ren. Det sier derimot ikke så veldig mye om hva vanntemperaturen var. Astrid viste gutta ordentlig buldreteknikk på en stein, og mistet en melketann.