Gå til hovedinnhold

Råna - høyeste i Sykkylven


Jubileumstur for AV BIL fjelltur til Sæbø og Sunnmørsalpene. Råna var tenkt som et privat soloprosjekt, men etter at lokal kjentmann (LEF) meldte at formen var noe dårlig kvelden før, ble nye bekjentskaper fra oppvarmingsturen til Slogen dagen i forveien forsøkt rekruttert inn. Når både rekrutteringsprosessen var vellykket og lokalbefolkning kviknet til etter en god natts søvn ble det en relativt folkerik tur til Råna. I stasjonsvogna til LEF ble det kjørt skytteltrafikk fra fergeleiet og opp til parkeringen til Råna. Oppover stien i dalen ble det satt godt tempo. Det var bra med vann i elva nedover dalen etter en våt sommer, men det var nok steiner å hoppe over på uten å få vann i fjellskoa. Oppover til bandet var det vått og glatt, så enkelte steder føltes det nødvendig å bruke både hender og føtter for å komme seg opp. Tilsvarende var det på ryggen mot xxxtind.  Cruxet på ryggen var luftig, men det var enkelt og med veldig gode tak å holde i. Fra xxxtind og bort til Råna var det et enkelt parti. Det var vått, tåkete og enkelte var veldig kalde, så etter en kollektiv gruppeavgjørelse ble det bestemt at det ikke var aktuelt å bruke mye tid på å undersøke om det var mulig å komme ut på det høyeste punktet. Litt leit å være så nær, og ikke gjøre et ordentlig forsøk på å klyve ut de siste 46  meterne i horisontal distanse, men fjellvett-bonuspoeng for at det ikke er noen skam å snu. Tilbaketuren gikk den samme veien som opp, med den nederste biten i høyt tempo. Det kan fort bli en ny tur til Råna i finvær for å klatre den siste høydemeteren, men foreløpig får den være registrert som besteget (nesten).

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...

østentorøysa - fredrikstads høyeste punkt

Østentorøysa i Fredriksstad ble den 10. offisielle kommunetoppen, og den ble besteget med sykkel i godt Østfoldvær. Turen startet på Greåker, noe som strengt tatt ikke er nødvendig, men veldig praktisk når det er der man befinner seg i utgangspunktet. Fulgte asfaltvei inntil det kom en vei til venstre som heter Vikanetoppen. Denne veien fulgte jeg inntil det var en sti til venstre igjen. Trodde i utgangspunktet at denne veien skulle føre direkte til toppen, men der tok jeg feil, og måtte gå etter GPS gjennom kratt og kjerr for å finne betongelementene som definerer det høyeste punktet. På vei tilbake fant man den stien som man i utgangspunktet hadde tenkt å bruke opp på toppen, men måtte gå gjennom en hage for å komme ut på veien igjen. I tillegg til meg, var det det også mygg på det høyeste punktet i Fredrikstad. Fakta fra GPS'en: 44,4 km (510 høydemeter) - 65 min fram - 50 min tilbake - 10 min leting etter toppen - og grunnen til at det gikk raskere å sykle tilbake enn å ...

altius!

Forbedring/forverring sammenlignet med 2006. Da er konklusjonen fra 10-kampanalysen klar, og resultatene er oppløftene! Samlet sett er jeg på en oppadgående kurve... se bare den positive endringen i høyde...